LymfeKnuten

Archive for the ‘Bekjennelser fra mellom ørene’ Category

I desember kjøpte jeg kjole, – for første gang på 14 år. Sjokket kom da jeg virkelig så hvordan jeg så ut med den på. Alt for kort! Viste alt for mye – spesielt av venstre ben.

Riktignok hadde jeg hatt storinvestering i ny kompresjonsstrømpebukse, sort, og med to bein. Den kostet vel fem ganger så mye som kjolen, – og kjafset til seg bortimot 40% av hele grunnstønaden for det året!

Vel, – jeg fant fram en gammel genser med nokså like farger som kjolen, «strikket» var begge. Med litt klipping, sying og mekking fikk kjolen en forlengende klaff foran og bak.

At jeg grein da jeg tok på meg kjolen første gang er en ting. Gråten fant nok mest sin kilde i hodet, – men det var skummelt plutselig å skulle stå framfor andre med to ulikt tjukke bein. Et lekkert gasellebein, og ett ganske så staut. Ikke frikete tjukt og ekkelt, – men ikke meg, ikke slik jeg ut, ikke slik jeg vil se ut, – men – slik jeg faktisk ser ut.

Jeg har hatt på meg kjolen en del ganger. Og det har gått rimelig greit. Det er bare i mitt hode det ser rart ut – jeg forstår det. Men jeg trives ikke, ikke egentlig. Det går mye bedre om jeg har på en bukse under. Men, – da ser det rart ut at kjolen har blitt litt lenger med de kjekke små klaffene.

Nå går jeg rundt med en kort kjole, utenpå smale (ok – så smale som jeg kan få med det beinet), – og i håndvesken ligger to avklippede små klaffer til ingen nytte).

Om jeg våger å gå med kjole uten bukser, – det håper jeg. Vet ikke, men håper. Og kanskje blir jeg modig nok til å dokumentere det her også.