LymfeKnuten

Archive for november 2010

Jeg elsker å jobbe. Gleder meg hver morgen, legger meg hver kveld og gleder meg til dagen etter. Liker å stå på. Synes det er gøy når det bobler.

Men, – nå når jeg har hatt ferie noen dager legger jeg merke til at lymfebeinet har det noe bedre enn det det har i hverdagen. «Eg likar det ikkje» – som noen ville si, – men jodda, jovisst liker jeg at mitt lymfebein har det bra, – men det er jo forbasket at det faktisk gjentatte ganger viser seg at mitt ben liker bedre å ha det rolig enn å ha det full fart og gøy på jobb.

Jeg mener overhodet ikke med dette å antyde at lymfødemikere bør pakke vekk jobbtøyet og sette seg i pensjoniststolen. Det jeg tenker er – tenk om jeg kunne klare å ta med meg noe av de gode ferievibrasjonene inn i den hjemlige jobbtilværelsen slik at lymfebeinet kunne roe seg litt der hjemme også.

Det er aldri for sent å lære, – håper jeg.

Advertisements

Norsk Lymfødemforening trenger flere likemenn !

– Ta kontakt med likemannsutvalgets leder Evy Walderhaug på telefon 920 92 819 om du har lyst til å være med på dette viktige og givende arbeidet. Du vil få opplæring, – og bli del av et team der medmenneskelighet og engasjement står i fokus.

Ring til Evy! Om hun ikke kan ta telefonen vil hun ringe deg tilbake.

Det er aldri stille når jeg ligger på behandlingsbenken hos FysioAnn.

I dag var det en ting hun var opptatt av – i forbindelse med bruk av JoViPak, – og siden jeg nærmest er for veteranbruker å regne med ett helt års fartstid ville hun diskutere med meg.

En av hennes andre pasienter, en med lymfødem i arm, hadde nå brukt sin JoViPak ca tre måneder, – og nå var det kommet en tydelig «stuking» klart markert der JoViPak’en slutter.

FysioAnn sa det lignet helt på det fysioterapeutene observerte for mange år siden den gang lymfødemikere fikk utdelt ett-kammers pulsatorer, – og det skulle holde som behandling.

Nå var spørsmålet: hadde jeg observert noe lignende? Ja, for hun så og kjente jo at det ikke var noe slikt å se på mitt ben nå.

Nei, det hadde jeg ikke.

Og så slo det meg at det kan være en årsak til at jeg ikke har fått en slik lymfevæskeopphopning der JoViPak’en slutter: Jeg egenbehandler meg selv hver eneste morgen. Stimulerer på siden av halsen, «åpner opp» i «saltkarene» i kragebeinet, – og i armhulene.

Holder på med strykninger i noen minutter,  start fra hofte og opp mot armhule, – deretter lår, så resten av benet.

Før og etter dette tar jeg 5 skikkelige dyppust.

Dette er da tydligvis nok til at «lymfepumpen» kommer godt igang, – og eventuell lymfevækeopphopninger ikke blir liggende og fester seg.

Konklusjonen må være at bruk av en JoViPak ikke er «behandling» – bruk av JoViPak er et supplement til komplett lymfødembehandling og bruk av kompresjonsstrømper på dagtid.