LymfeKnuten

Archive for juni 2010

Sylvia kommenterte i innlegget Den beste form for selvdrenasje. – Sylvia har søkt om HC-parkeringstillatelse, – altså tillatelse til å parkere på de spesialle handicap-plassene for å få en lettere hverdag i sin lymfødemtilværelse.

Jeg kjenner ikke selv noen lymfødemikere som har slik tillatelse, men det er sikkert flere som har behov for det. Håper Sylvia kan fortelle oss hvordan det går, – hva som skulle til, – hvordan prosessen var. Det er alltid nyttig å bli orientert om hjelpemidler av alle slag.

Uten at jeg ønsker å fremstå som noen helsefreak, så må jeg vel likevel innrømme at på en eller annen måte tenker jeg på noe helserelatert hver dag. Om det er helt vanlig aner jeg ikke, om det er vanlig blant lymfødemikere aner jeg heller ikke.

Noe av det jeg reflekterer litt over er mine erfaringer, – som lymfødemiker. I utgangspunktet er jeg veldig glad i vin, – veldig! Det har ikke noe med lymfødem å gjøre i det hele tatt. Det er mulig at det også er fullstendig klart for alle at det ikke er særlig lurt å være så glad i vin som jeg er, – og kanskje vet jeg det også, om jeg skal måtte tvinge meg selv til å svare sant.

Men, – det som er klart og tydelig er i alle fall dette: Jeg, lymfødemikeren Tone tåler veldig mye bedre både hvit og rosé vin enn rød vin, – og det tar jeg veldig alvorlig. Det å sitte ved et hyggelig bord med gode venner i tre timers tid med god mat og godt med rød vin gir seg konkret forferdelige resultater i benet. Det er ikke like ille med de andre vinsortene, – men det beste er selvsagt om jeg kan få være sammen med vennene, innta maten – og vinen, og å få sitte med benet høyt opp!

Noen ganger går det greit, andre ganger er det ikke noe å tenke på engang, et høystående ben er jo ikke akkurat en dekorasjon.

Akkurat nå er det feriemodus, veranda, sydlige temperaturer, rosévin i glass, – og benet, – ja det er vakkert drapert over bordet der vi nyss inntok grillet småørret. Først spiser man ved matbordet, deretter parkerer man benet på det. Sånn er det hos oss,  til hverdags i feriemodus. Hjemme har jeg benet fint og høyt parkert hele tiden, uten at det synes på matbordet.

Slik er det bare for lymfødemikere på ferie og i heimen !

ps
håper den myggen som stakk meg på lymfefoten har funnet nye jaktmarker for natten som kommer

Stikkord:

Da er jeg på plass, i sommerparadiset. OK, ikke paradis kanskje, men et superflott sted å være. I en lettstelt bitte liten leilighet, på en strand, med Middelhavet rett utenfor, alt det gode som hører ferielivet til.

Flyreise vel halvveis til feriemålet, – godt bandasjert. Alt vel.

Hyggelig stopp hos franskboende datter med barnebarn, – men det var der jeg gjorde oppdagelsen:

Jeg hadde glemt å legge mine kompresjonsstrømper i kofferten! – OK, – noe hadde jeg, – de to helt flunkende nye, ikke utpakkede, ikke vaskede strømpene, – de lå i kofferten. Men jeg har aldri, – aldri bare to par strømper i bruk samtidig. Jeg bruker alltid 4-5 par parallellt, – og nå sto jeg der med ett sett bandasjer i en tull på gulvet og to par kompresjonsstrømper og 4 ukers ferie i varmt klima foran meg.

Jeg vasker mine kompresjonsstrømper hver dag – fordi produsenten anbefaler det, – og fordi jeg selv erfarer at det er bra å gjøre. Da har jeg både full elastisitet, og helt rene strømper som ikke har noen basillusker eller soppsporer i seg – ikke noe som er fare for huden på mitt lymfeben. Men, to par holder ikke når det er daglig vask og fuktig klima med dårlig tørk.

Jeg har skiftet litt mht hva slags kompresjonsstrømpe jeg har brukt. – Jeg startet med Jobst Elevarex for 12 år siden, – så var det mange år med Mediven 550, – og akkurat nå er jeg tilbake og bruker Elvarex igjen.

Min fysioterapeut bestiller for meg, – men jeg har også hatt direkte kontakt med hun som ordner med kompresjonsstrømpebestillingene hos Smith&Nephew, – og det var jeg glad for nå.

En ekstraordinær direktebestilling ble sendt, – med håp om at strømpen skal kunne sendes direkte fra Tyskland til Frankrike – og ikke via Norge, – slik at jeg få mer enn en strømpe å «boltre» meg med i sommervarmen. Dette med direkteforsendelse klarte Mediven tidligere, – da burde virkelig Jobst kunne klare samme sak. Jeg tror det er et spørsmå om å ville, – å gidde å gjøre noe utenom standard gjøremåte, at villigheten er tilstede fra Norge er det ingen tvil om, – så jeg krysser fingrne og håper at Jobst i Tyskland er med på å yte litt spesialservice!

Om jeg får en strømpe til her nede ganske raskt blir jeg superglad, – får jeg den tre dager før jeg skal reise hjem sukker jeg oppgitt, – men betaler jo likevel.

Sommergarderoben må jo være på plass, – det er kompresjonene som teller.

Og nå skal jeg henge strømpe til tørk, – i vinden og skyggen, – selvsagt.