LymfeKnuten

Pang, – der gikk jeg i bakken

Posted on: 13/03/2010

Det er akkurat en uke siden, – og været var vel som nå. Med sol om dagen smeltet snø, med frost om natten bla asfalten glasert.

En lørdagsettermiddag, – fint vær, skulle spasere, bruke god tid på vei til selskap, og etter 4 minutter lå jeg i bakken, – på den glaserte asfalten jeg hadde gått ut på fordi det var tykk og tydelig is på fortauet.

Idiot.

Men jeg kunne røre meg, jeg hadde ikke tråkket over, – det var bare håndledd og skulder det var gått ut over. Dagen etter var det ikke godt, – ikke noe sted, det var med nød og neppe jeg klarte å gire, – og kjøre bil den dagen måtte jeg. Først nå begynte jeg å tenke, – på kuldepakning og bevegelse. Med to fysioterapeuter som svarer på mail-henvendelser fikk jeg gode råd, – som jeg delvis fulgte. Kuldepakninger kom på plass, – og om jeg ikke lot armen pendelsvinge i 30 minutter – så i alle fall et par minutter. Det ble mye sofa den dagen.

At lymfeleggen var ekstra tykk den kvelden burde vel ikke komme som en overraskelse, – men jeg er like dum jeg, – hæh, – det var jo armen og skulderen jeg slo, ikke leggen. Men leggen min, – den tar til seg alt den, – av sorger og gleder. Den er mitt termometer, – mitt barometer, – min synlige utroper av alt som skjer meg.

Slik er det bare.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: