LymfeKnuten

Archive for februar 2010

Det er da forbasket, – lymfeleggen tåler dårlig mentalt stress.

Jeg vet det jo, har hørt det fra pålitelig hold, men blir likevel irritert – på meg selv, når jeg merker at det er sant.

Med to skolebarn i huset, når en ikke er vant til slikt, blir det stress. Klær, matpakker, drikkeflaske, riktige ting i pennalet, transport til og fra to skoler – møte fettere – møte venninner fra tidligere besøk ….

Jeg skriver lapper, lager timeplan, – og håper å gjennomføre uken uten for mye knall og fall, – men allerede en dag inn i besøket kjente FysseAnn at leggen var stinnere enn to uker tidligere, – og enda hadde jeg vært superflink med egenbandasjering, brukt JoViAnna hver natt, og – ja, gjort alt jeg kunne gjøre, – uten å droppe vinen og den gode maten da.

Puster litt ekstra, – tar noen runder med dyppust i håp om at det skal få stresset til å løssne. Tenke positivt.

Stikkord: ,

Etter at jeg rapporterte om raskt tykkere ben noen uker etter intensivbehandlingsopphold har jeg sakte kommet til hektene, – og kanskje midlertidig også til vett.

Hallo, hvor var jeg?

Klart jeg hadde superfint bein etter to uker med:

  • intensivbehandling
  • kinesiotaping
  • fri fra jobb og hushold
  • bandasjering hver dag
  • mye mosjon
  • JoViPak på benet hver natt – etter at jeg panisk skrelte av bandasjene
  • Deep Oscillation behandling daglig
  • sunn kost
  • ikke et eneste glass vin

Hvem blir ikke «friskere» av slikt, – og hvem tryner ikke etter noen hjemmeuker med:

  • jobb med ganske mye stress og mas, men trivelig
  • ikke bandasjering
  • ingen behandling (min fysse holdt kurs for andre)
  • ikke pulsator – jeg var jo så bra
  • vin
  • god mat i heimen, fortsatt sunn, -men likevel

Da jeg endelig kom til behandling etter tre drøye uker forsto min fysse som hadde sett meg så vidt da jeg var «modellpasient» på kurset, at jeg nok hadde fått en noe tykkere legg igjen, – om enn bedre enn før intensivbehandlingsoppholdet.

At jeg fikk behandling var bra, at jeg ble bandasjert var bra, – men viktigst var det nok at jeg faktisk fattet at det var jeg som hadde forårsaket «elendigheten».

Man kan faktisk ikke forvente å opprettholde fantastiske lymfødemreduksjoner uten å gjøre en innsats. Spesielt ikke hvis en som jeg – vet at jeg har permanent ødelagte klaffer i lymfeårene. Og jeg vet.

Men jeg tenker ikke.

Nå gikk jeg bandasjert i 4 dager kontinuerlig, – med egen omlegging søndag morgen. Da ble det litt egen kinsioteiping også, – og det ser ut som om tærne liker det godt.

Om jeg tar lærdom av dette er ikke godt å vite, – men det er i alle fall nedskrevet, – og jeg har en mulighet til  å kunne se tilbake …

Etter to ukers intensivbehandling på Montebellosenteret, men 100% oppfølging fra fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling var mitt lymfatiske ben vedig – veldig bra.

To uker med intensivbehanling, daglig bandasjering, kinesiotaping, deep oscillation, nattlig JoViPak, daglig trening, borte fra jobb og stress – det er ikke rart jeg fikk det bra. Men det er kanskje ikke så rart heller at jeg slappet av da jeg kom hjem, droppet daglig bandasjering, – og nøyde meg med JoViPak nattestid. Men resultatet av denne tilstand av lave skuldre kom:- da jeg kom tilbake til min fysioterapeut ca tre uker etter at jeg hadde forlatt Montebello var ikke leggen like slank lenger.

Tenk det.

Men, – i hverdagen kan jeg ikke bandasjere hver dag.
I hverdagen kan jeg ikke få lymfødembehandling hver dag.

Jeg må finne en modus vivendi – en balanse jeg kan leve med.

OK – fredag var det behandling med bandasjering. Den holdt i to dager. Søndag morgen tapet og bandasjerte jeg meg selv. Men, jeg må sove ordentlig, og orker ikke være bandasjert i natt. Så får jeg se hvordan uka vil vis seg.