LymfeKnuten

Søndag – en dag i januar

Posted on: 24/01/2010

Etter to uker med alt servert, uten bekymringer – med første krav kl 9 om morgenen, – og deretter ikke mye annet jeg måtte delta i, er det en omveltning å være tilbake i heimen. Livet på Montebello-Senteret er slutt – for denne gang.

EkteMannen stiller opp som vanlig, – det betyr te og avis på sengen lørdag og søndag, – og da er jeg smørblid og vel tilfreds etter en natt med JoViPak og kinesiotape som fortsatt sitter pent på benet.

Jeg lurer jo på hvor lenge de gode resultatene fra Montebello, fra to ukers intensivbehandling vil sitte i, vil være synlige. Torsdag skal jeg være demonstrasjonspasient på årets lymfødembehandlingsutdanning. Det er nesten så jeg lurer på om de vil klare å se at jeg har et lymfødem – men nei, – så blinde er de ikke, de vil se.

Vel har jeg hatt strålende resultater, – men jeg er fortsatt lymfødemiker, benet er der. Med lymfødem. Men benet er fortsatt fint å bruke til så mangt, til å gå med, springe med, – reise seg fra en stol med, – vifte i luften med – jeg er fortsatt glad i benet mitt.

Slik er det bare.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: