LymfeKnuten

Archive for januar 8th, 2010

Jeg vet, – overskriften er ugrei. Det er egentlig ikke lov å skrive slikt. La meg få avklare:

1. Jeg bestilte en JoViPak i slutten av september.
2. Da jeg kom hjem fra høstferie 19 oktober forsto jeg at jeg faktisk var blit for tjukk.

Den bestilte JoViPak hadde ikke materialisert seg (ikke det at den på noen måte var forventet å skulle virke som en vektreduserende greie).

Men, jeg forsto brått og brutalt at jeg faktisk veide for mye, – og måtte gjøre noe med det.

Heldigvis hadde jeg en «oppskrift» i bakhånd. En kollega hadde gitt meg en sykehusdiett for folk som må ned i vekt i forhold til nær forestående operasjon – og det var greit nok for meg. En oppskrift, en veiledning – ikke kurs, ikke innmelding, ikke rapportering til noen. Min greie.

Jeg har i andre innlegg her fortalt om suppen, – og nå kan jeg jo i klartekst si at det virket. Jeg har – over tid, – men også med en etterfølgende jul og romjul, – gått ned, og holdt på – en 8 kilos vektreduksjon. Det er jeg svært fornøyd med, – og ikke minst glad over at jeg klarte.

Så kommer komplikasjonen. Jeg hadde som nevnt bestilt noe som heter en «JoViPak», – og etter en (alt for lang) tid kom den, og jeg begynte å bruke den. En slags trang «sovepose» med skumgummiklumper inni, og et overtrekk som gir litt kompresjon og som jeg putter benet inni hver kveld. Synlige resultater hver morgen, – men skeptiker som jeg er – var det jeg så egentlig målbart, ikke bare overflatisk synlig?

I dag da jeg var hos min fysioAnn var hun rett og slett ganske entusiastisk. Leggen var klart mykere enn på lenge, og hyn synes også at hun så konturer av noe hun aldri hadde stt, leggbein, ankel … vi var på vei mot noe som lignet et vanlig bein! Jeg sier vi, – for jeg er jo i den utrolig heldige situasjon at jeg ikke er alene om dette beinet mitt. Jeg har en til som er opptatt av det, – som ser det, som bryr seg om, som gir det behandling og følger det opp.

Jeg ønsker jo å få tilbake «mitt gamle ben,» – og om, om, om, om det skulle finnes noe som hjelper meg fram mot det – ja da er jeg den første til å rope: hurra!!

Etter over 11 år med et ben som sakte øker i omfang, – et ben som ikke liker reiser, – et ben som etter en fin periode plutselig eser ut igjen – et ben som ikke holder på de gode resultatene – er det rart om jeg nøler?

Note to self: Ikke gå opp i vekt i alle fall.