LymfeKnuten

Archive for desember 2009

Borte hos Flopsy som er ung fysioterapeut med vilje og krefter til videreutdanning, leste jeg om balansetrening for eldre.

Vi som er så «heldige» å bruke kompresjonsstrømpebukser med to, eller ett og et halv bein (dere som har en slik, forstår hva jeg mener), vi får gratis trening hver gang vi jobber med å få på oss dette vidunder av et plagg.

Først gjelder det å få det ene beinet inn i kompresjonsstrømpebuksebenet, – og i den sammenheng nytter det neppe å være helt frittstående og balanserende, man må sitte. Så skal en stå fritt på det påkledde beinet, løfte opp det andre, – tre beinet inn i kompresjonsstrømpebuksens bein nr to – alt uten å miste balansen.

Jeg tuller ikke. Det virker, det er vettug trening, – og for oss som likevel må gjøre dette hver dag, – ja – så er det gratistrening. Fordi jeg har holdt på slik i over ti år er jeg flinkere til å få på meg badedrakt ute i friluft enn venninner i samme alder. Så det så! Aldri hadde jeg vel tenkt at det å ha lymfødem i et bein skulle gi slike gratisgoder.

Men, OK, – om det er for skremmende å stå på et bein, så får du heller sette deg. Men finn da på en annen måte å trene balanse på, – for en god balanse er noe vi nyter godt av – til vår døyande dag. Alt for å slippe å begynne å bruke «hoftebukse», sier nå jeg!

Stikkord:

Alle er jo for flysikkerhet, det er bra at det er gode kontroller. Likevel blir jeg halv fnisete, halvt ergerlig hver gang jeg må gjennom ekstra kontroller på grunn av et bandasjert ben.

Det rare, det virkelige rare er at det er bare i Frankrike at jeg blir stoppet og kontrollert om igjen på grunn av det bandasjerte benet, aldri i Norge. Det kan jo ikke bety annet enn at man har innstilt disse sikkerhetsportalene på en annen måte her enn i Frankrike.

Men, – betyr det at jeg burde melde fra, si fra om at Norge har et problem, – man kontrollerer ikke godt nok?

Hm, jeg vet ikke riktig, – tror jeg venter litt jeg.

At jeg måtte vente bortimot 8 uker på å få min JoViPak er hinsidig alt som er vettugt. Men når jeg nå har fått dette nye hjelpemiddelet i hus må jeg jo si at jeg er bra fornøyd. Fornøyd med å ha den, – men alt som har med pris, leveranse, holdbarhet og slike ting å gjøre, – det er det for tidlig å snakke om.
Men beinet får en ganske fin knaing, og har masser av spor i seg når jeg om morgenen tar «massasjeposen» (JoViPak) av. Skader meg gjør den ikke. Lurer på om jeg skal vurdere å sende pulsatoren tilbake til hjelpemiddelsenstralen. Men tenk om jeg blir desillusjonert og ikke er like betatt av JoViPak etter en tid, – tenk om jeg lengter tilbake til pulsatorens snille vugge, – og så har jeg gitt den sparken. Da er det jeg som står igjen som Svarteper – uten noe som gir meg «behandling» i heimen.

Tror jeg venter litt jeg. Og krysser fingrene for at jeg kanskje, kanskje kan komme med på behandlingsopphold på Montebello-Senteret likevel – til tross for merkelig svar om at jeg ikke har kommet med, men er på en uprioritert venteliste. Hvordan i huleste plukker man folk fra en uprioritert venteliste? Lukker øya og slenger ned en finger?

Det er håp i hengende snøre, – og mitt behandlingsoppholdssnøre henger fortsatt ute.