LymfeKnuten

Flott seminar for «lymfefysser» – men noe gikk galt

Posted on: 12/09/2009

Det er lov å ha kjelenavn på unger, bikkjer, katter – så hvorfor ikke på en yrkesgruppe. Fysser, det er fysioterapeutene våre det.

Vi lymfødemikere får et spesielt forhold til fysioterapeuter. Vi er pasienter de ikke kan helbrede, bare hjelpe til å få et bedre liv. De blir aldri kvitt oss. Ikke før vi dør, vi klamrer oss fast.

Slikt kan det bli tette relasjoner av, – kanskje for tette enkelte ganger. I alle fall kan det av og til bli vanskelig å si fra hvis noe er galt, det er ikke enkelt når man er i et avhengighetsforhold. Vi lymfødemikere er avhengige av våre fysioterapeuter, – terapeuter som vi stort sett elsker, – men som av og til gjør ting vi ikke liker, ting vi kanskje ikke forstår – og så blir det på grunn av avhengighetsforholdet vanskelig å ta det opp. Prising av kompresjonsstrømper kan være et typisk eksempel på et vanskelig tema.

Nå har jeg vært på seminar, – som gjest. Lært masse, hatt det kjempehyggelig, og også vært observatør med hensyn til hvordan det fungerer når det lages et seminar med masse mennesker, – med sponsorer som er utstillere og deltakere i presentasjonene. Det er interessant å se på, – jeg har ikke tidligere reflektert over at det også her eksisterer er et avhengighetsforhold. Et avhengighetsforhold mellom de som holder seminaret – og de som sponser.

Og noe gikk galt.

En av sponsorene hadde ansvar for å sende ut innbydelser til fysioterapeuter med lymfødembehandlingskompetanse. Ikke vet jeg hvordan de har gjort det, – de må da vel ha brukt mer enn sin egen kundeliste, – for alle er jo ikke kunder hos dem. De må helt sikkert ha fått liste fra Skandinavisk Forum for Lymfologi, – og de kunne dessuten ha sett på oversikten som ligger på Norsk Lymfødemforenings hjemmeside (ikke alle er med på den heller – fordi ikke alle ønsker å ligge på en nettliste), de kunne ha sett på 2009-listen i Lymfeposten.
Som sagt, jeg vet ikke hvordan de gjorde det. Men jeg vet at ikke alle som skulle ha vært invitert ble invitert. Det er et skikkelig hår i en ellers meget smakfull og vel tilbredt suppe.

Rundt om i Norge er det fysioterapeuter som klart hadde ønsket å delta på et seminar med faglig oppdatering, – som hadde ønsket å være med på å feire Petlund, Ann, Kristin og Helen. Det er fysser som føler seg utelatt, oversett, forbigått. Hvor mange det dreier seg om vet jeg ikke , – om de som skulle sende ut innbydelsene nå i etterkant er interessert i å finne ut hvordan det kunne gå så galt vet jeg heller ikke.

Det er så mye jeg ikke vet.

Men jeg vet at det var et kjempefint seminar, og en flott fest.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: