LymfeKnuten

Archive for september 2009

Bli attraktiv

Posted on: 18/09/2009

Det er ikke til å komme forbi, – besøksstatistikken er ikke overveldende.

Jeg kan blogge oftere, – legge inn saftige «attraktive» ord, – ord som gir treff – det er nok å velge mellom, – kan ta ord fra boktitler som glitter*, – *stim og andre.
Ja for du er klar over at * erstatter en eller flere bokstaver, i god gammel dos stil. Det – det er du selv som bestemmer hvilket ord som står, – og som kanskje kunne gitt litt ekstra treff. Men så lenge jeg skriver * er det ikke noen hjelp å få.

Ord. På mine kompresjonsbandasjer står det et ord og et tall. For de som kjenner meg kan det se ut ut som om jeg har dedisert en del bandasjeruller til ektemannen. Men slik er det jo ikke, de er bare innkjøpt i jan(uar) i 07, 08 eller 09. De er merket for å holde styr på settene, – og for å holde et lite øye med hva som snart bør byttes ut.

Grunnen til at såvidt mange er tilegnet Jan, – og ikke viet Jul, eller Mai er rett og slett at jeg gjerne har vært til intensivbehandling på Montebello i januar, og i den anledning benyttet meg av anledningen til en liten fornyelse av bandasjegarderoben. Det er jo ikke bare det synlige tøyet som må fornyes fra tid til annen, – også det lille, – eller ikke så lille, under må erstattes jevnlig.

Jeg går i andre fornyelsestanker også nå, – hvordan skal jeg beskrive det jeg tenker anskaffe meg? En enbenssovepose – med nogo attåt? Vel, det er en ganske så kostbar nattkompresjonsstrømpe jeg nå har tenkt å våge meg på å prøve. Prøve ut og betale for med egne penger – så får jeg søke om forhøyet grunnstønad etterhvert hvis det viser seg at det er noe som er å satse på. Jovi-Pak – for et grusomt navn på et firma som lager produkter for lymfødemikere, – men det får jeg tåle, – det er produktet, ikke navnet som teller. Andre som har prøvd det synes det er meget lovende, – og jeg må jo si at litt nattbehandling av dette beinet kunne jeg godt tenke meg.

Det er kanskje ikke noe jeg skal / bør / tør bruke hver natt, – og i alle fall ikke hvis det er veldig varmt, – men med den årstiden vi går inn i nå skulle det gå bra.

Denne anskaffelsen går ikke inn under kategorien sexy undertøy, det skal være sikkert. Men kanskje gjør bruken av akkurat de ordene at det vil bli litt flere som oppdager bloggen min.?

Advertisements

Det er lov å ha kjelenavn på unger, bikkjer, katter – så hvorfor ikke på en yrkesgruppe. Fysser, det er fysioterapeutene våre det.

Vi lymfødemikere får et spesielt forhold til fysioterapeuter. Vi er pasienter de ikke kan helbrede, bare hjelpe til å få et bedre liv. De blir aldri kvitt oss. Ikke før vi dør, vi klamrer oss fast.

Slikt kan det bli tette relasjoner av, – kanskje for tette enkelte ganger. I alle fall kan det av og til bli vanskelig å si fra hvis noe er galt, det er ikke enkelt når man er i et avhengighetsforhold. Vi lymfødemikere er avhengige av våre fysioterapeuter, – terapeuter som vi stort sett elsker, – men som av og til gjør ting vi ikke liker, ting vi kanskje ikke forstår – og så blir det på grunn av avhengighetsforholdet vanskelig å ta det opp. Prising av kompresjonsstrømper kan være et typisk eksempel på et vanskelig tema.

Nå har jeg vært på seminar, – som gjest. Lært masse, hatt det kjempehyggelig, og også vært observatør med hensyn til hvordan det fungerer når det lages et seminar med masse mennesker, – med sponsorer som er utstillere og deltakere i presentasjonene. Det er interessant å se på, – jeg har ikke tidligere reflektert over at det også her eksisterer er et avhengighetsforhold. Et avhengighetsforhold mellom de som holder seminaret – og de som sponser.

Og noe gikk galt.

En av sponsorene hadde ansvar for å sende ut innbydelser til fysioterapeuter med lymfødembehandlingskompetanse. Ikke vet jeg hvordan de har gjort det, – de må da vel ha brukt mer enn sin egen kundeliste, – for alle er jo ikke kunder hos dem. De må helt sikkert ha fått liste fra Skandinavisk Forum for Lymfologi, – og de kunne dessuten ha sett på oversikten som ligger på Norsk Lymfødemforenings hjemmeside (ikke alle er med på den heller – fordi ikke alle ønsker å ligge på en nettliste), de kunne ha sett på 2009-listen i Lymfeposten.
Som sagt, jeg vet ikke hvordan de gjorde det. Men jeg vet at ikke alle som skulle ha vært invitert ble invitert. Det er et skikkelig hår i en ellers meget smakfull og vel tilbredt suppe.

Rundt om i Norge er det fysioterapeuter som klart hadde ønsket å delta på et seminar med faglig oppdatering, – som hadde ønsket å være med på å feire Petlund, Ann, Kristin og Helen. Det er fysser som føler seg utelatt, oversett, forbigått. Hvor mange det dreier seg om vet jeg ikke , – om de som skulle sende ut innbydelsene nå i etterkant er interessert i å finne ut hvordan det kunne gå så galt vet jeg heller ikke.

Det er så mye jeg ikke vet.

Men jeg vet at det var et kjempefint seminar, og en flott fest.

I morgen skal jeg på festmiddag.

Det er 20 år siden tre modige jenter og en mann startet opp med det som etterhvert har blitt en utrolig vellykket utdanning for fysioterapeuter i lymfødembehandling.

Hurra for dem! For Helen, Ann, Kristin – og Carl Fredrik.

I løpet av disse årene har de utdannet hundrevis av dyktige lymfødemterapeuter, – fysioterapeuter som arbeider over hele Norge, – og Norden. Folk som gjør en forskjell for oss lymfødemikere.

Vel må fysioterapeuter som tar denne utdanningen betale for sine 4-ukerskurs, – det skulle tatt seg ut ellers! Men alt hva dette har kostet av personlig innsats, – det orker jeg bare ikke tenke på.

Nå gleder jeg meg til i morgen. Jeg skal se på hva utstillere har av nye ting, – snakke med mange flotte lymfødembehandlende fysioterapeuter, – og ha det veldig trivelig, – det siste er jeg sikker på.