Når jeg lager grønnsaksuppe (hm, – med en eller to s’er?) er det nesten som en storkjøkkenoppskrift, eller noe ut fra Schønberg Erken. Ikke fordi det er kasser med egg og bøtter med fløte, – men på grunn av mengdene.

1 kg gulerøtter, en bunt stangselleri, 2-3 purre, – masser av grønne bønner, noen bokser tomater, liter på liter med buljong – og fordi jeg aldri kan følge en oppskrift hiver jeg oppi litt squash, rotelleri, brokkoli – og hva jeg ellers måtte finne. En kjempemessig gryte – hvis innhold man altså skal gå mer og mer ned i vekt av jo mere en spiser.

Kan det være sant?

Du kan ikke spise deg tynn sa mor mi, – tynn som en flis nesten hele livet.

Men så er det altså ikke bare dette med å stappe i seg suppe det gjelder, – men det andre en spiser eller ikke spiser. Og nå er det ikke brød, ikke poteter – ikke søtsaker, – men suppe opp og suppe i mente – eller in mente som det heter.

Siden jeg helte i meg flere glass hvitvin i går (det er ikke alt som skal telles) var det ikke rart at det ikke ble hurrarop fra badevekten i morges. Men – noe må suppen gjøre likevel, for det var minus 0.2.

Alt skal ikke telles, men alle monner drar.

Suppa holder seg bra, – men for sikkerhets skyld setter jeg den på verandaen, – i kjøleskapet er det ikke plass. Frost i natt, – isgrønnsaksuppe i morges – greit nok, for iskrem spiser jeg ikke for tiden.

Foretrekker suppe med romtemperatur til frokost.