Jeg synes alt skal prøves, – om det ikke er noe rimelig fornuftig som strider mot det.

I går fikk jeg derfor blå kinesiotape på leggen, – fra knehasen, og med tre “slanger” nedover til ankelen, – eller det som skulle se ut som en ankel men minner lite om fordums storhet – eller heller slankhet.

Så får vi se, – kanskje går jeg til innkjøp av noen ruller og lar fysioAnn trene på meg. Hun er ikke så godt bevandret i kunsten, – enda. Det er en tid siden hun gikk på kurs, – men hun er også nyfiken, – så sammen vil vi utforske tapens mulige innvirkning på mitt lymfødem.

Det er skrevet noe om dette – men kanskje ikke så mye i fagfellevurdete tidsskrifter. Jeg er alltid skeptisk til det som publiseres av de som selger produkter, – men synes likevel at akkurt denne artikkelen var interessant.

Lymfeposten har også hatt enkelte kortere orienteringer om norske terapeuters erfaring med taping, – og det skal bli interessant å følge hva som skrives videre. At flere og flere lymfødembehandlende fysioterapeuter rapporterer om gode resultater hos sine pasienter er i alle fall oppløftende, – og jeg håper jeg kan komme til å rapportere om redusert omfang og mindre ubehag. Det jeg ikke helt vet hvordan vil fungere er tape under kompresjonsstrømpe, – foreløpig har jeg den bare under alt bandasjestæsjet.