Jeg lærer aldri. Aldri.

Jeg trodde det skulle bli bedre når jeg ble voksen, – men begynner å forstå at jeg aldri blir voksen.

Jo da, jeg lærer masse, men jeg tar ikke lærdom av egne dumheter, forstår ikke hva som er godt for meg selv, – er ikke villig til å legge om livsstilen slik jeg bør for å kunne håndtere dette lymfødembeinet som jeg faktisk må drasse på resten av livet.

(- og jada, jeg er så glad så glad for at jeg lever og alt det der)

Hva som fikk meg til å sutre akkurat nå? – Vel, jeg har ferie, er i et vakkert landskap, det er varmt, men ikke for varmt, virkelig deilig vær, sol og flott turterreng.
Det blir tur, – litt annen vei enn tenkt – litt mer strabasiøs, – men deilig. Jeg går i jevnt tempo, har med vannflaske og bok. Stopper opp, finner en fin sten å sitte på, – nyter utsikt over blått hav, vårblomstene – som jeg fremdeles ikke kan navnene på, – bortsett fra rosmarin, – leser en stund, – tar det med ro. Jeg er ferdig med den værste stigningen, – nå er det mye nedover – dels med stein og grus så jeg må se hvor jeg setter føttene, – det blir ikke helt avslappet gange i alle fall.

Varmt nok til å bare å ha en lett topp på, men kompresjonsstrømpen er jo der selvsagt og er verken luftig eller lett, men tett og svett. Men det er ikke noe problem å ha på denne strømpen, – den er helt grei, det er som med bilbelte – jeg er naken og sårbar uten.

Det var en fin tur – litt i lengste laget kanskje, jeg var litt sliten da jeg kom hjem. Det er kanskje derfor det ble litt for mange glass vin mens jeg lagde mat og senere ut over kvelden, – litt for mye, – men ikke ugreit.

Våknet av at vinden hadde frisknet til og bølgene slo mot moloen, – litt kaldere vær, ikke så klart i dag, ser ikke snøfjellene mot nord, klokken er 7, jeg må opp.
Det jeg umiddelbart ser er at jeg er rødflammet på forsiden av lymfødembeinet. Det i seg selv er ikke noe farlig, – men det må holdes øye med, – det må ikke bli noen betennelser. Angsten for å få Rosen en gang til sitter i, – selv om jeg har penicillin med – just in case.

Og jeg vet jo det: – når jeg går ordentlig, da har jeg en tendens til å få slike “utslett”, – det kommer rett og slett av friksjonen mellom kompresjonsstrømpen og huden. Det blir varmt, og huden blir irritert og rødflammet.
Og jeg vet jo også at jeg bør unngå dette.
Og jeg vet at fysioterapeuten har foreslått at jeg tar en tynn strømpe under kompresjonsstrømpen for å redusere friksjonen når jeg skal gå turer.

Jeg vet – men følger jeg opp? Tar jeg lærdom?

At det er mulig! Snart 66 og lærer aldri.

Det blir ingen tur i dag, – helst burde jeg droppe kompresjonsstrømpen helt, og holde meg i ro med benet opp, – men det klarer jeg heller ikke.